Svært mange har tatt kontakt i etterkant av innlegget og fortalt at de er i samme båt. Flere forteller også at de har syntes det har vært vanskelig å dele om sine utfordringer åpent fordi “uvaksinerte får ikke long covid”. Jeg er glad om jeg har kunnet bidra til å nyansere dette bildet.
Jeg tror det handler om hvor mye en har i glasset fra før. For noen ble covid-infeksjon dråpen. For andre var glasset bare halvfullt da covid kom og hilste på. I mitt tilfelle var det mye i glasset allerede. Derfor legger jeg ikke hele forklaringen på min utmattelse på covid. Derimot forsto jeg etter nesten tre års hangling at binyrene var en del av nøkkelen for å få tilbake de to girene som forsvant i februar 2022.
Binyretretthet
Mitt første møte med dette begrepet fikk jeg i fjor sommer da jeg leste boken Rushing Woman’s Syndrome – The Impact of a Never-Ending To-Do List and How to Stay Healthy in Today’s Busy World. Jeg leste mens tårene spratt - dette var litt for gjenkjennbart. Mer kjøtt på beinet fikk jeg da jeg i desember fant enda en bok om temaet i hyllen hos gode venner. Adrenal Fatigue: The 21st Century Stress Syndrome. Boken er over 20 år gammel, men er like relevant i dag. Boken er skrevet av kiropraktoren James L. Wilson og er langt på vei basert på hans kliniske erfaring gjennom flere tiår.
Tiltakene jeg selv har satt inn, er i stor grad basert på denne boken.
Les også: Hva er binyretretthet?
Min historie -kortversjonen
Etter å ha lest boken til Dr Wilson, forsto jeg at binyrene faktisk påvirkes helt fra vi er i fosterlivet. Er mor langvarig stresset, syk eller opplever et traume, påvirkes det ufødte livet. Hos meg begynte stresset da mine foreldre ble skilt da jeg var 10 år og ytterligere stresspåslag kom i starten av 20-årene da flere traumatiske hendelser inntraff i løpet av noen få år. I 2009 tok jeg svineinfluensavaksinen og slet i mange år med utmattelse, helt til jeg fikk hjelp hos biopat i 2018. Jeg gjenvant god helse og jevn energi, helt til jeg fikk covid i 2022.
Det er derfor viktig å understreke at long covid, som jeg etterhvert forsto at er binyretretthet, handler om summen av belastning.
Dr Wilson skriver i boken: Adrenal fatigue, in all its mild and severe forms, is usually caused by some form of stress. Stress can be physical, emotional, psychological, environmental, infectious, or a combination of these. It is important to know that your adrenals respond to every kind of stress the same, whatever the source.
Binyretretthet - slik det kom til uttrykk hos meg
Kort oppsummert: Utmattelse, lav energi, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, hormonelle ubalanser og muskel- og leddsmerter. Jeg hadde tidvis voldsomme cravings, som oftest etter salt, men gjerne også søtt. Videre ble jeg også etterhvert oppmerksom på at jeg hadde svært lavt blodtrykk og ble ofte svimmel da jeg reiste meg fort. Jeg slet også med motivasjon og å finne flyt. Prokastrinering ble normalen.
Et helt typisk døgn i mitt liv så omtrent sånn ut: Våknet etter 8 + timer i sengen og kjente meg ikke utvilt. Jeg husker jeg forklarte for mannen min at det kjentes ut som noen satt på øyelokkene mine, fordi det var tungt å holde øynene åpne. Noen dager måtte jeg gå og legge meg for å sove etter (sen) frokost. Andre dager kom den overveldede trettheten i 14-15-tiden. Ettermiddagene var tunge og trå med lite energi. Men så skjedde det noe etter middagen (som alltid var etterfulgt at minst to biter mørk sjokolade): Jeg kviknet til! Da jeg helst skulle begynne å roe ned til kvelden, kom endelig energien for første gang i løpet av dagen. Hoppet jeg ikke på “sovetoget” i 22-tiden, var det lett å holde koken til midnatt.
I dag vet jeg at min døgnrytme var et klassisk tegn på ubalansert kortisol. Mitt kortisol var lavt om morgenen, helt motsatt av hva som er normalt i en kropp hvor kortisol er riktig regulert.
Kortilsolets døgnrytme
I en frisk kropp, hvor binyrene fungerer som de skal, følger kortisolet omtrentlig denne rytmen i kroppen:
1. Morgen (kl 6–8): Kortisolnivåene er på sitt høyeste om morgenen, vanligvis rett etter at du våkner. Dette kalles “kortisolvåkningsresponsen” (Cortisol Awakening Response, CAR). Denne stigningen hjelper deg med å bli våken og føle deg energisk og klar for dagen.
2. Formiddag (kl 9–12): Etter den første stigningen, begynner kortisolnivåene å synke litt, men de er fortsatt høyere enn om ettermiddagen. Dette nivået støtter opp om årvåkenhet og aktivitet i løpet av formiddagen.
3. Ettermiddag (kl 12–18): I løpet av ettermiddagen begynner kortisolnivåene å falle mer merkbart. Dette gjør kroppen mer avslappet og forbereder deg på å redusere aktivitet og begynne å tenke på hvile og søvn.
4. Kveld (kl 18-21): Kortisolnivåene bør være på sitt laveste på kvelden, noe som fremmer avslapning og gjør det lettere å sove. Hvis kortisolnivåene er for høye på dette tidspunktet, kan det forstyrre søvnen.
5. Tidlig natt (kl 22-00): Kortisolet når sitt laveste punkt rundt midnatt. Fra ca kl 02 begynner det gradvis å stige, noe som fører til at du våkner naturlig på morgenen.
Kortisolets døgnrytme ved binyretretthet
1. Morgen (kl 6–8): I stedet for den normale, høye kortisolstigningen som skjer om morgenen, kan personer med binyretretthet ha lavere nivåer av kortisol ved oppvåkning. De kan føle seg veldig trøtte, utmattet og ha vanskeligheter med å komme i gang om morgenen, selv etter en god natts søvn. Dette kan være et tegn på at binyrene ikke klarer å produsere nok kortisol for å starte dagen.
2. Formiddag (kl 9–12): Kortisolnivåene kan forbli unormalt lave eller kanskje øke litt, men de vil ikke stige i den normale mengden som trengs for å opprettholde energi og årvåkenhet. Personer med binyretretthet kan oppleve en vedvarende følelse av tretthet eller svakhet, selv om de har vært våkne en stund.
3. Ettermiddag (kl 12–18): I løpet av ettermiddagen kan kortisolnivåene forbli utilstrekkelig og fortsatt være lavere enn de burde være. Dette kan føre til ytterligere utmattelse og en følelse av “utbrenthet”. Personen kan føle seg ekstremt trøtt og ha lav energi, spesielt etter måltider.
4. Kveld (kl 18–21): På kvelden kan kortisolnivåene fortsatt være høye eller uvanlig lave, avhengig av personens tilstand. I noen tilfeller kan nivåene ikke synke tilstrekkelig om kvelden, noe som kan gjøre det vanskelig å slappe av og forberede seg på søvn. Dette kan føre til problemer med å sove, eller omvendt, en følelse av ekstrem tretthet som gjør at personen føler seg helt utmattet selv tidlig på kvelden.
5. Tidlig natt (kl 22–00): For personer med binyretretthet kan kortisolnivåene holde seg høyere enn normalt på kvelden, noe som kan forstyrre søvnen og forhindre at kroppen går inn i den dypeste fasen av hvile. Dette kan føre til søvnløshet eller dårlig kvalitet på søvnen, noe som igjen kan forverre tretthet på dagtid.
Dette er en ond sirkel jeg kjenner meg godt igjen i. I dag, er kortilsolet mitt derimot godt regulert og jeg våkner de aller fleste dager full av energi. Denne snuoperasjonen har jeg fått til ved å gjøre endringer i både kosthold, kosttilskudd, trening og prioriteringer.
Så, hvordan har jeg støttet binyrene?
Da interessen for hva jeg har gjort for å støtte binyrene viste seg å være så stor, satt jeg meg ned og laget en liste over alt jeg har gjort. Da ble jeg faktisk for første gang oppmerksom på at jeg virkelig har gjort en stor innsats. Tiltakene er er såpass mange at jeg vil dele dem inn i kategorier.
Før vi går videre, vil jeg dele et budskap fra Dr Wilson som jeg i ettertid har lært at har vært sant for meg:
Remember that stresses are additive and cumulative. Removing or neutralizing your largest source of stress will make very significant difference to your adrenal glands and to your health and well being. Most of the time, if you take care of the big ones, the smaller ones will take care of themselves.
Livsstil
Det tøffeste, men samtidig aller mest avgjørende, tiltaket jeg har gjort, er å totalt endre min arbeidshverdag. Etter 15 år som fotograf med egen virksomhet, valgte jeg å legge ned foretaket mitt. Fotografyrket har jeg gitt meg enorme gleder og opplevelser. Men jeg vet at det også i perioder har påført meg store mengder stress. Jeg hadde en kort periode pulsklokke (det var visst ikke noe for meg), og da lærte jeg noe viktig, som også overrasket meg: Hver fotojobb var HØYT stress. Enda det på utsiden kanskje har sett mest ut som en lek.
I dag er jeg ansatt 70% hos God Helse AS og tar vakter ved siden av i en helsekostbutikk. Jeg får holde på med min store lidenskap helhetlig helse, jeg kan hjelpe mennesker OG samtidig ta vare på nervesystemet mitt. Det var en sorg å legge ned noe jeg har jobbet så hardt for å bygge opp, men det var nødvendig!
Videre har jeg blitt flinkere til å prioritere hva jeg bruker fritiden min på og å si NEI. Jeg passer på å ha tomme dager i kalenderen, ha tid til å være i naturen og ikke minst få sol på kroppen -hele året. Jeg har adoptert Torkil Færøs begrep mikropause og legger dem inn så ofte jeg får til. Fem minutter med dyp pust og kanskje beina oppover veggen, gjør underverker.
Søvn
Søvn prioriteres hardt, jeg er sjelden i seng etter kl 22. Den mest restituerende søvnen har vi før kortisolet begynner å stige igjen rundt kl 2 om natten. Hver morgen, uten unntak, legger jeg inn en halvtime til fysisk aktivitet. Hva slags aktivitet, tilpasser jeg etter hvor jeg er i syklusen. Det varierer mellom yoga, styrketrening eller å hoppe på trampoline.
Dempet belysning om kveldene vinterstid og begrense tiden på skjerm om kveldene. Stort sett lyses huset vårt opp av saltlamper og jeg bruker også briller for å blokkere ut blått lys.
Kosthold
Etter mitt første møte med biopaten min i 2018 har jeg levd helt gluten- og melkefritt, vært forsiktig med raffinert sukker og hatt fokus på et råvarebasert og økologisk kosthold. Er det da mer jeg kan gjøre, tenkte jeg da jeg kom til kostholds-kapittelet i boken til Dr Wilson.
Før vi går videre til hva jeg spiser, og kanskje enda viktigere hva jeg ikke spiser, skal vi se på NÅR jeg spiser. I samme tidsrom som covid slo til, kastet jeg meg på intermittent fasting-trenden. Jo lengre jeg skjøv dagens første måltid, jo mer fornøyd var jeg med meg selv. Det jeg da ikke visste, var at dette jobbet i mot kortisolet mitt. De tok litt tid før jeg koblet de økende hormonelle ubalansene med min stadig hardere fasting. Mitt viktigste bud når det kommer til å støtte binyrene er derfor: Spis frokost! (Før kl 10 er anbefalt ved binyretretthet).
I tillegg har jeg gjort følgenende med kostholdet:
- Kuttet radikalt ned på karbohydrater og lever i perioder helt ketogent
- Ekstra påpasselig med at dagens første måltid er blodsukkerstabilt
- Kun rene råvarer
- Tilsetter maten rikelig med havsalt av høy kvalitet (mangel på elektrolytter, spesielt natrium og kalium, henger sammen med binyretretthet. Blodprøver hos legen bør ligge i øvre referanseområdet på disse)
- Alle måltider har en god fettkilde
- Alle måltider har en god proteinkilde
- Spirer
- Benkraft
- Roe ned nervesystemet med pust før måltider
- Tygge godt
- Unngår å spise på farten
Spiser/drikker ikke:
- Vegetabilske oljer
- Raffinert sukker
- Fritert mat inkl potetgull
- Ultraprosessert mat (unntak forekommer)
- Meieriprodukter
- Gluten
- Gjær
- Fruktjuice fra konsentrat
- Plantemelk (med unntak av den jeg lager selv)
- Mørk sjokolade
- Alkohol
Koffein -et kaptittel for seg
Kakao er noe av det beste jeg vet og var et daglig innslag i mitt liv. Alltid laget på hjemmelaget mandelmelk tilsatt et par dadler. (Kaffe har jeg aldri likt). Det var derfor temmelig demotiverende å forstå sammenhengen mellom koffein og stressbelastning på binyrene. Jeg innrømmer at jeg knep igjen øynene da jeg leste kapittelet om koffein og var fast bestemt på å beholde kakaoen i livet mitt. Men heldigvis ble jeg overbevist og har kuttet all koffein med unntak av en kopp grønn te om morgenen. Resultatet? Søvnkvaliteten er kraftig forbedret.
Ved et par anledninger har jeg testet kakao og matcha tidlig på dagen. De kveldene har det tatt lang tid å sovne og søvnen har vært urolig.
Kosttilskudd
Kosttilskudd er et viktig bidrag for å styrke binyrene. Dr Wilson har en lang liste over anbefalte tilskudd i boken. I min søken etter å få tak i alle disse tilskuddene, fant jeg til min store glede ut at det finnes et ferdig blandet tilskudd som inneholder nesten alt som anbefales. Adreno Complex fra Bio Care er et glimrende tilskudd for å støtte binyrene. Det mangler imidlertid vitamin E, hele rekken av B-vitaminer og Ashwagandha. Videre anbefales også Ginko biloba.
Adreno Complex inneholder vitamin B5 (pantotensyre) og vitamin B6. Begge svært viktige nøkler for å støtte binyrene. Det er viktig å merke seg at B-vitaminer ikke tas godt opp i kroppen om de ikke tas sammen med hele rekken av B-vitaminer. Et B-kompleks i aktiv (metylert) form anbefales derfor ved siden av.
I tillegg avgifter jeg kroppen på daglig basis med to typer flytende Zeolitt og Fulvic-mineraler.
Jeg inntar også hellig basilikum på flere måter: Som te, som tinktur og som eterisk olje (smører over binyrene bak på ryggen). Hellig basilikum støtter binyrene ved å bidra til å balansere kroppens respons på stress. Den har adaptogene egenskaper, som betyr at den hjelper kroppen med å tilpasse seg stress og redusere effekten av stresshormoner.
I perioder har jeg også inntatt rå lakris. Rå lakris støtter binyrene ved å ha adaptogene egenskaper, som hjelper kroppen med å håndtere stress. Lakrisrot inneholder glycyrrhizin, som kan øke nivåene av kortisol, kroppens primære stresshormon, i korte perioder. Dette kan bidra til å støtte binyrene når de er overbelastet eller utmattet, og dermed forbedre kroppens evne til å håndtere stress. Lakris kan også bidra til å redusere betennelse og styrke immunsystemet, som begge er viktige for binyrenes helse. Det er imidlertid viktig å bruke lakris med forsiktighet, da for mye kan føre til høyt blodtrykk og andre bivirkninger. Jeg tar det derfor aldri mer enn i 14 sammenhengende dager og tar lange pauser.
Andre tiltak
I tillegg til livsstilsendringer, kosthold og kosttilskudd, har jeg søkt hjelp hos dyktige terapeuter. Jeg har fått to svært virkningsfulle hypnoser og jeg går fast hos nevrorefleksolog. Her jobbes det med nervesystemet gjennom stimulering av vagusnerven. Roen jeg opplever å få på benken hos nevrorefleksologen, er helt unik. Det er som om systemet klikker fullt og helt på plass.
I tillegg:
- Vannrenser på kjøkkenet
- Infrarød sauna
- Hydrogenvann
- Rødlysterapi
- Hårmineralanalyse (som i korte trekk bekreftet min mistanke om binyretretthet og avdekket noen viktige ubalanser i kroppens mineralstatus, blant annet kaliummangel)
Og sist, men ikke minst: Hormontesten HP+
Forrige test ble utført i midten av mars. Resultatet viser at kortisolet mitt nå er godt balansert.
Energien er på full fart på vei tilbake, så jeg vet jeg er på riktig vei nå. Jeg holder fast ved ordene min biopat sa til meg under min første konsultasjon: Det tar tid å leve seg syk. Den gode nyheten er at du kan leve deg frisk igjen.
Viktig: Denne posten er ment som inspirasjon basert på mine erfaringer og må ikke tas som medisinsk veiledning.