Kroppen vår er ikke konstruert for dette. Resultatet er en forstyrret døgnrytme, svekket melatoninproduksjon og hormonell ubalanse som kan påvirke både søvn, stressnivå, humør, metabolisme og generell helse.
Denne artikkelen forklarer hva forskningen viser, og hva du kan gjøre for å beskytte døgnrytmen og hormonene dine.
Døgnrytmen -biologi som ikke er ment å tukles med
Døgnrytmen styres primært av lys. I øyets netthinne sitter spesialiserte celler som registrerer lys, særlig blått lys (450–500 nm), og sender signaler direkte til hjernens masterklokke, suprachiasmatic nucleus (SCN). Denne styrer når du skal være våken eller søvnig, når hormoner skal produseres, og hvordan metabolismen fungerer gjennom døgnet.
Når lysmiljøet forstyrres, forstyrres hele kroppen.
Moderne lys og skjermer: Hva gjør blått lys med hormonene?
I løpet av de siste 15–20 årene har vi gått fra varme glødepærer og halogenlamper til LED-teknologi og skjermbruk fra morgen til kveld. Det moderne lysmiljøet er mye sterkere og langt hvitere enn det menneskekroppen er biologisk tilpasset. Mens tradisjonelle glødepærer hadde en varm fargetemperatur og lavt blålysinnhold, sender dagens LED-lamper og digitale skjermer ut en kraftig andel blått lys. Dette spekteret er det mest effektive signalet til hjernens biologiske klokke om at det er “midt på dagen”, selv når det er sent på kvelden.
I det følgende går vi gjennom åtte viktige aspekter ved det kunstige lyset og hva det gjør med kroppen vår.
Meld deg inn i Hormonfellesskapet for å lese mer om:
Blått lys og melatonin
Hvordan eksponering for lys om kvelden forskyver døgnrytmen
Hvordan blått lys påvirker stresshormonet kortisol
Hvorfor blått lys gjør oss mer insulinresistente
LED-lys midt på dagen vs. kvelden – hvorfor tidspunktet er avgjørende
Hvorfor skjermlys er verre enn taklamper
Hvorfor du trenger dagslys – selv når det er overskyet
Praktiske tiltak for en jevn og sunn døgnrytme
Meld deg inn i Hormonfellesskapet her!