Det finnes mange hundre hormoner, og det er derfor viktig å presisere at det i denne sammenhengen er snakk om de såkalte steroidhormonene østradiol, østriol, progesteron, testosteron, DHEA og kortisol. De kalles steroidhormoner fordi de er fettløslige (lipofile). Det er viktig hvordan de skal måles. En blodprøve er en god metode for å måle vannløselige nevrotransmittere som peptider, men blodprøven gir dårlige resultater når det gjelder fettløselige hormoner, sammenlignet med andre testmetoder.
Blodprøve
Forskning viser at blodprøver er blant de mest unøyaktige målemetodene. Fettløselige hormoner binder seg først og fremst til de røde blodcellene – og dette er en av grunnene til at blodprøvene kommer til kort. Før prøven analyseres, fjernes de røde blodcellene – og det som er igjen kalles serum. På denne måten er en stor del av hormonene man ønsker å måle, fjernet på forhånd. En liten del er bundet til proteiner, og fra denne lille delen må du lage en matematisk utregning av hvor mye det totalt ville blitt om du ikke hadde fjernet det meste. Det er altså ingen egentlig måling av hormonene og det gjør resultatet usikkert.
Dutch-test
Dutch-testen er en urinprøve som viser hva kroppen skiller ut hormoner. Dutch står for «Dried Urine Test Comprehensive Hormones.» I den såkalte Dutch+ er urinprøven supplert med en måling av kortisol i spytt.
Med en urinprøve som Dutch-testen vil du kunne se hva østrogenene er omdannet til når de skilles ut – de såkalte østrogenmetabolittene. Dette kan være aktuelt i enkelte tilfeller der det er mistanke om at østrogenene ikke omdannes som de skal. Men testen kan ikke måle de aktive hormonene – hormonene som kroppen faktisk har tilgjengelig. Har du f.eks. problemer med utskillelse av østradiol, kan østradiolen sendes tilbake i kroppen – såkalt «reabsorpsjon» – i stedet for å skilles ut, og nivået av aktivt østradiol i kroppen vil derfor være høyere enn målingen indikerer.
Spyttprøven HP+
Spyttprøver har blitt mer og mer utbredt blant forskere fordi det er en pålitelig og såkalt ikke-invasiv prøve, dvs. det trengs ikke nålestikk. I forsøk der deltakernes hormonnivåer bør måles flere ganger daglig, ville de fort komme til å ligne på nåleputer dersom det ble brukt blodprøver.
Ikke minst har spyttprøven den fordelen at den i motsetning til blod- og urinprøver kan måle de aktive hormonene som faktisk er tilgjengelig for kroppen. Fettløselige hormoner beveger seg fra blodet inn i spyttet og forblir aktive, og derfor kan spyttprøven måle hva kroppen har tilgjengelig, selv ved tilskudd via krem eller plaster, med større presisjon enn både blodprøve og urinprøve.
En liten titt inn i forskningen
O´Leary et al: Salivary, but not serum or urinary levels of progesterone are elevated after topical application of progesterone cream to pre- and postmenopausal women. – Clinical Endocrinology, vol. 53 nov. 2000.
Joanna Y Du et al: Salivary, but not serum or urinary levels of progesterone are elevated after topical application of progesterone cream to pre- and postmenopausal women. – Clinical Endocrinology, vol. 53 nov. 2000.
Lucilla Poston, sitert ovenfor, er en del av forskerteamet bak et eksperiment, basert på spyttprøver, som viste at måling av progesteronnivåer hos gravide kan bidra til å oppdage risikoen for en for tidlig fødsel. Her forteller hun om forsøket og her kan du se selve forsøket.
Kilde: Senter for Naturlig Hormonterapi (NHT)