Binyretretthet – ingen medisinsk diagnose, men høyst reelt

Binyrene er små, men kraftige, kjertler som ligger på toppen av nyrene. Disse kjertlene spiller en avgjørende rolle i kroppens hormonproduksjon, og er involvert i en rekke viktige prosesser som regulerer metabolismen, immunforsvaret og stressresponsen.

Binyrene produserer en rekke hormoner som er essensielle for kroppen:

1. Kortisol: Dette er kroppens primære stresshormon. Kortisol spiller en viktig rolle i å regulere metabolismen, betennelse og immunsystemet. Det hjelper også kroppen med å håndtere stress.

2. Aldosteron: Dette hormonet regulerer kroppens natrium- og kaliumbalanse, som er kritisk for væskebalansen og blodtrykket.

3. Adrenalin og noradrenalin: Disse hormonene er ansvarlige for “fight or flight”-responsen og øker hjertefrekvensen, blodtrykket og energiproduksjonen ved stress.

4. Kjønnshormoner: Binyrene produserer også hormoner som testosteron, østrogen og progesteron i mindre mengder, som er viktige for reproduksjon og seksuell helse. Hos kvinner i fertil alder, produserer nesten all progesteron i eggstokkene. Etter menopausen, er det stort sett binyrenes ansvar å produsere dette viktige hormonet. Dette kommer vi tilbake til senere i teksten.

Hva er binyretretthet?

Binyretretthet, ofte omtalt som adrenal fatigue på engelsk, er et begrep som beskriver en tilstand der binyrene ikke lenger fungerer optimalt på grunn av langvarig stress. Det er viktig å merke seg at dette ikke er en medisinsk diagnose anerkjent av alle helsepersonell, men mange opplever symptomer som kan relateres til utmattelse av binyrene.

Når kroppen utsettes for lengre tids stress, enten fysisk, psykisk eller emosjonelt, vil binyrene produsere mer kortisol. Ved langvarig stress vil binyrene etterhvert ikke klare å holde tritt med den høye produksjonen av kortisol. Resultatet blir at binyrene nærmest lukker ned og kortisolet blir for lavt og/eller uregulert.

Årsakene til binyretretthet

Det finnes flere faktorer som kan bidra til utviklingen av binyretretthet:

• Langvarig stress: Kronisk stress er den mest åpenbare årsaken til binyretretthet. Situasjoner som jobbpress, økonomiske problemer, eller personlige utfordringer kan overbelaste binyrene.
• Dårlig kosthold: Et ubalansert kosthold med høy sukkerinntak, lite næringsstoffer og bearbeidede matvarer kan også påvirke hormonbalansen.
• Søvnproblemer: Mangel på søvn eller dårlig søvnkvalitet kan forstyrre hormonnivåene, særlig kortisol.
• Infeksjoner og sykdommer: Langvarige infeksjoner eller autoimmune sykdommer kan tære på binyrene, og forårsake ubalanse.
• Livsstilsfaktorer: Røyking, overdreven alkoholbruk og mangel på mosjon kan alle ha negative effekter på binyrenes funksjon.

Symptomer på binyretretthet

Symptomene på binyretretthet varierer, men inkluderer ofte:

• Tretthet og utmattelse: En vedvarende følelse av trøtthet, selv etter en god natts søvn.
• Dårlig immunforsvar: Ved binyretretthet er gjentatte infeksjoner ofte typisk.
• Sovnproblemer: Vanskelig å sovne og/eller opprettholde søvn. Har du en pulsklokke, vil du kunne se en del stress under natten.
• Nedstemthet og angst: Følelser av angst, depresjon eller irritabilitet.
• Stive og vonde ledd: Særlig om morgenen.
• Endringer i vekt: Vekttap eller vektendrinjer, spesielt rundt midjen, selv om du ikke har endret kostholdet.
• Lave energinivåer: Økt behov for kaffe eller sukker for å få energien opp. Særlig tidlig ettermiddag kan kroppen “krasje”.
• Hormonelle ubalanser: Uregelmessig menstruasjonssyklus, redusert libido og andre hormonrelaterte symptomer.
• Cravings: Spesielt for salt mat.

Et annet tegn verdt å merke seg, er at selv om binyretretthet gir symptomer som utmattethet, vil det allikevel være svært vanskelig å finne ro og hvile.

Kortisolets døgnrytme i kroppen

I en kropp hvor binyrene fungerer godt, skal kortisolet være på sitt høyeste om morgenen. Dette vil hjelpe deg å sprette opp av sengen (i kontrast til hvor vanskelig det kan være å komme seg opp av sengen når binyrene ikke fungerer som de skal, fordi kortilsolnivåøt da er lavt).

Kortisolet skal så synke gradvis gjennom dagen for å hjelpe oss å bli trøtte til kvelden. Hos mennesker med godt fungerende binyrer, er det lett å sovne om kvelden. Mennesker med binyretretthet kan kjenne på å få en energitopp på kvelden, slik at de kvikner til igjen rundt klokken 21-22. Dermed kan det være vanskelig å falle i dyp søvn. Ideelt bør alle falle i søvn før klokken 22.

Hvorfor? Fordi: I en kropp hvor binyrene fungerer som de skal, er kortisolet på sitt laveste rundt denne tiden og frem til det sakte begynner å stige igjen omkring klokken 2 på natten. Disse fire timene har derfor kroppen best restitusjon fordi søvnen ikke “forstyrres” av kortisol. Hos mennesker med binyretretthet, kan bildet se helt annerledes ut: Kortisolet er uregulert og kan være høyt gjennom natten. Her finnes årsaken til at du våkner uutvhilt og med lavt kortisol. Har du pulsklokke? Legg merke til hvordan stressnivået er om natten. Det er, blant annet, kortisolet som snakker til deg gjennom pulsklokken.

Spyttesten HP+ måler også kortilsol: Les mer om testen her!

Binyrene etter menopausen

Etter menopausen har inntruffet, og eggstokkene har sluttet å produsere progesteron, er det i hovedsak binyrene som har ansvaret for produksjon av dette hormonet. Progesteron, vårt “feel-good-hormon”, har en svært viktig oppgave i å balansere ut de andre hormonene i kroppen. Tilstrekkelig med progesteron er viktig helt fra puberteten. I fertil alder sikrer man nok progesteron ved å gjøre kroppen i stand til å ha eggløsning. En velernært kropp som kjenner seg trygg, får nok søvn og har gode rutiner for stresshåndtering, vil som oftest klare å gjennomføre eggløsning hver måned.

Etter menopause er det i hovedsak binyrene som tar seg av progesteronproduksjonen (hos menn produseres også små mengder i testiklene). Å møte menopausen med godt fungerende binyrer, spiller derfor en sentral rolle for å opprettholde god helse.

Hva kan du selv gjøre for å støtte binyrene naturlig?

Det finnes flere naturlige metoder for å støtte binyrene dine:

• Reduser stress: Prøv yoga, meditasjon, eller pusteøvelser for å finne ro i en hektisk hverdag. Regelmessig fysisk aktivitet kan også hjelpe med stressnivåene.
• Få tilstrekkelig søvn: Prioriter gode søvnvaner og sørg for at du får tilstrekkelig søvn av høy kvalitet hver natt.
• Balansert kosthold: Inkluder matvarer rike på vitaminer og mineraler, som frukt, grønnsaker, fiber, protein og gode fettkilder. Omega-3-fettsyrer fra villfisk og nøtter kan også være gunstig.
• Unngå koffein, sukker og alkohol: Prøv å redusere inntaket av koffein, sukker og alkohol, da disse kan bidra til å øke stress og påvirke hormonnivåene negativt.
• Vær fysisk aktiv: Regelmessig mosjon kan bidra til å regulere stresshormoner og forbedre energinivåene. Finn en treningsform du liker, enten det er gåturer, løping, yoga eller styrketrening. NB! For hard trening kan virke mot sin hensikt fordi det kan stresse binyrene ytterligere.
• Frokost: Spis frokost og avslutt siste måltid tre-fire timer før du legger deg.
• Opprett rutiner: Etablere gode rutiner for både mat og søvn kan stabilisere kroppens naturlige rytmer og bidra til å redusere stress.
• Vurder kosttilskudd: Noen urter, som ashwagandha og rhodiola, kan støtte binyrene. Rådfør deg alltid med helsepersonell før du begynner med kosttilskudd.
• Innlemme hellig basilikum i kostholdet: Hellig basilikum, også kjent som Tulsi, er en adaptogen urt med en rekke helsefordeler, spesielt når det gjelder å støtte binyrefunksjonen og håndtere binyretretthet. Kan inntas som te, tinktur eller smøres på pulsene i form av eterisk olje.

I boken Rushing Woman´s Syndrome beskriver ernæringsbiokjemiker Dr Libby Weaver binyretretthet på en svært forståelig, pedagogisk og varm måte hvordan en stressende, hektisk livsstil kan ha skadelige effekter på alle områder av en kvinnes helse, inkludert:

• Nervesystemet – hvordan et ubalansert nervesystem kan få deg til å gå opp i vekt og forstyrre søvnen din.
• Binyrene – hvorfor binyretretthet kan få deg til å føle deg trøtt, men allikevel påkoblet/stresset.
• Reproduktivt system – hvordan dine daglige stress kan påvirke menstruasjonssyklusen eller fruktbarheten.
• Fordøyelsessystemet – hvorfor stress kan være kjernen i oppblåsthet, cravings eller uforutsigbar appetitt.
• Følelser – hvordan ditt emosjonelle landskap har nøkkelen til å leve et tilfredsstillende liv uten å måtte haste.

Dette er ikke reklame, men jeg anbefaler varmt å lese boken!

‍